Filmstøtte og NFI – slik fungerer det norske støttesystemet for film

Norsk filminstitutt forvalter hundrevis av millioner kroner i filmstøtte hvert år. Hvem kan søke, hva prioriteres, og hva betyr systemet for norsk films mangfold og internasjonale posisjon?

Det norske støttesystemet for film er et av de mest sjenerøse og velfungerende i Europa, relativt sett til landets størrelse. Norsk filminstitutt (NFI) forvalter statlig støtte til produksjon, utvikling, distribusjon og markedsføring av norsk film og spillfim. Systemet er bygget på en idé om at kommersiell finansiering alene ikke er tilstrekkelig til å opprettholde et bredt, kunstnerisk og mangfoldig norsk filmtilbud – at staten må spille en rolle for å sikre at ikke bare de mest kommersielt lønnsomme filmene produseres. Norsk filminstitutt er den sentrale institusjonen i dette systemet.

Norsk filminstitutt ble etablert i 2008 som en fusjon av det tidligere Norsk filminstitutt og Norsk filmfond. NFI er underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet og mottar sin finansiering over statsbudsjettet. I tillegg finansieres en andel av filmstøtten gjennom en avgift på kinobilletter og TV-distribusjonsavgifter. NFI har et bredt mandat: produksjonsstøtte, talent- og kompetanseutvikling, distribusjonsstøtte, bevaring av filmarv og internasjonalt samarbeid. Prop. til Stortinget om norsk filmpolitikk gir bakgrunn om den politiske rammen.

Produksjonsstøtten er den mest sentrale ordningen. NFI gir støtte til spillefilm, dokumentarfilm, kortfilm og animasjonsfilm gjennom ulike ordninger. De to hovedmodellene er konsulentordningen og markedsordningen. I konsulentordningen vurderer fagkonsulenter ved NFI søknadene på kunstnerisk og filmfaglig grunnlag – det er en skjønnsmessig ordning der konsulentenes vurdering er avgjørende. I markedsordningen tildeles støtte basert på dokumentert publikumssuksess: filmer som har hatt stor billettinntekt, får automatisk støtte til neste prosjekt. Denne dualiteten er bevisst og skal sikre at systemet finansierer både kommersiell suksess og kunstnerisk ambisjon. NFI om støtteordninger gir fullstendig oversikt.

Talentprogrammet Nye veier er et av NFIs viktigste ordninger for å identifisere og utvikle nye filmskaperstemmer. Ordningen retter seg mot debutanter og gir støtte til utvikling og produksjon av første spillefilm. Mange av de mest spennende norske filmskaperne de siste tiårene har fått sin første mulighet gjennom Nye veier eller tilsvarende talentprogrammer. Uten slike ordninger ville tilgangen til filmfeltet vært avhengig av private nettverk og kommersiell appell fra dag én – noe som ville ha utestengt mange stemmer og perspektiver. NFI Nye veier forklarer ordningen.

Regionale filmfond er en viktig del av det samlede norske støttesystemet. Filmfond som Film3 (Sørvest), Midtnorsk filmfond, Film Nord, FilmFyn og Filmkraft Rogaland finansierer produksjoner med regional tilknytning og stimulerer til at filmaktivitet skjer utenfor Oslo. De regionale fondene samarbeider gjerne med NFI om koprodusjoner, og mange norske filmer er finansiert av kombinasjoner av NFI, regionalt filmfond og private investorer. Denne desentraliseringen av støttestruktur har bidratt til regionalt filmtalent og regionalt forankrede historier. Film3 er eksempel på et regionalt filmfond.

Koprodusjoner med utlandet er en stadig viktigere del av norsk filmproduksjon. Norge deltar i Eurimages – Europarådets filmfond – og har bilateral koprodusjonsavtaler med en rekke land. Koprodusjoner gir tilgang til større budsjetter, internasjonale distribusjonsnettverk og til fortellerstiler og fagkompetanse fra andre filmmiljøer. Mange av de mest ambisiøse norske filmprosjektene de siste tiårene er koprodusjoner. Eurimages er den viktigste europeiske koprodusjonsordningen norsk film deltar i.

Distribusjonsstøtte er et undervurdert element i filmstøttesystemet. En god film som ikke distribueres og markedsføres effektivt, når ikke sitt publikum. NFI gir støtte til distribusjon av norsk film på kino, via digitale kanaler og internasjonalt. Dette er særlig viktig for smalere og kunstnerisk ambisiøse filmer som ikke har budsjett til store markedsføringskampanjer. Uten distribusjonsstøtte ville mange av de filmene vi setter høyest i norsk filmhistorie aldri ha nådd et bredt publikum. NFI om distribusjonsstøtte gir detaljer.

Filmatferdspakten og etiske retningslinjer er en del av NFIs virksomhet som har fått økt oppmerksomhet etter #metoo. NFI krever at prosjekter som mottar støtte, etterlever etiske retningslinjer om varsling, trygge arbeidsforhold og mangfold. Bransjens arbeid med å endre maktstrukturer og inkludere flere stemmer er delvis drevet av støttesystemets krav og incentiver. Filmbransjeorganisasjonen koordinerer bransjens egne etikkarbeid.

Filmavgifter er en del av finansieringsmodellen. Kino-, TV- og VOD-aktører betaler avgifter som delvis kanaliseres til NFI og filmstøtten. Kinoavgiften er en andel av billettinntektene; TV-avgiften gjelder norske kringkastere. Logikken er at de som tjener på å vise norsk film, skal bidra til å finansiere ny norsk film. Diskusjonen om strømmeplattformenes bidrag til norsk filmfinansiering er aktuell – internasjonale plattformer som Netflix og HBO henter store inntekter fra norske brukere, men bidrar ikke til den norske produksjonsstøtten på linje med norske kino- og TV-aktører. Medietilsynet regulerer kringkastingsavgiftene.

Filmavtalen mellom staten og filmbransjen er dokumentet som regulerer de overordnede målene og rammene for statlig filmstøtte. Gjeldende filmavtale ble revidert i 2021 og legger vekt på mangfold, publikumsoppnåelse, kunstnerisk kvalitet og internasjonalt potensial som kriterier for støtte. Avtalen er resultatet av forhandlinger mellom Kulturdepartementet og bransjeorganisasjonene, og den revideres jevnlig basert på erfaring og politiske prioriteringer. Kulturdepartementets filmside gir tilgang til gjeldende filmavtale.

Kortfilm og animasjon er sjangre som i stor grad er avhengige av NFI-støtte for å eksistere. Kommersiell finansiering er nesten ikke-eksisterende for disse sjangrene, og uten statlig støtte ville de i praksis forsvinne. Norsk kortfilm har likevel en sterk internasjonal prestisje – flere norske kortfilmer har vunnet Oscar og Palme d'Or. Animasjonsfilm, inkludert barnefim og kunstnerisk animasjon, er et område der Norge har potensialet til å utvikle en sterkere profil med rett støttestruktur. NFI om kortfilm og animasjon gir informasjon om de relevante ordningene.

Filmens hus i Oslo er det fysiske senteret for norsk filmbransje. Her holder NFI til, og det er møtestedet for bransjens profesjonelle aktører, festivaler og filmklubber. Filmens hus huser kinoer, konferanselokaler og et arkiv, og er en viktig formidlingsarena for norsk og internasjonal film. Filmens hus informerer om det løpende programmet.

Kritikk av filmstøttesystemet er en levende diskusjon i norsk offentlighet. Noen mener systemet skaper for lite konkurranse og gir for mye makt til NFIs konsulenter. Andre mener markedsordningen er for kommersielt orientert og belønner populisme fremfor kunstnerisk ambisjon. Diskusjonen om hvem som eier definisjonsmakten over hva «god norsk film» er, er politisk ladet og neppe løsbar. Det er like fullt en nødvendig diskusjon i et system der skattebetalernes penger brukes til å støtte kulturytringer. Rushprint – norsk filmtidsskrift er en arena for slik faglig debatt.

Fremtidens norske filmstøtte vil måtte forholde seg til teknologiske endringer, internasjonalisering og endrede seerpreferanser. Spørsmålet om strømmeplattformenes bidrag til norsk finansiering er ikke løst. Spørsmålet om hva som er «norsk» film i en tid med globale koprodusjoner er heller ikke enkelt. Og spørsmålet om hvem filmstøtten skal tjene – bransjen, publikum, kulturen, politikken – har ikke ett svar. Les mer om norsk filmhistorien som har vokst frem gjennom dette systemet i Norsk filmhistorie og om dokumentarfilmens særstilling i Norsk dokumentarfilm.