Norsk filmhistorie – fra stumfilm til strømmeproduksjoner
Norsk film har en over hundre år lang historie, med pionerer, krigstidens motstandsfilmer, syttitallets nye bølge og dagens internasjonalt anerkjente produksjoner. Her er en oversikt over de viktigste epokene og verkene.
Den norske filmhistorien strekker seg tilbake til 1907, da de første norskproduserte filmene ble laget. De tidligste produksjonene var korte dokumentarfilmer og aktualitetsopptak, men allerede tidlig på 1910-tallet begynte norske filmskapere å eksperimentere med fiksjonsfortelling. Stumfilmperioden i Norge var kort sammenlignet med store filmnasjonaler, men den la et fundament for en nasjonal filmkultur. SNL om norsk film gir en komprimert oversikt over utviklingen fra stumfilm til i dag, og er et godt startpunkt for den som vil forstå den historiske linjen.
1930-tallets overgang til lydfilm representerte et gjennombrudd også i Norge. Tancred Ibsen – sønn av den berømte dramatikeren – regisserte i denne perioden filmer som ble godt mottatt av et norsk publikum. «Den store barnedåpen» fra 1931 er regnet som den første norske lydfilmen og markerte starten på en ny epoke. Den kommersielle kinobransjen vokste raskt, og statsmonopolet på kinoer – der kommunene fikk enerett til å drive kino – ble etablert med kinoloven av 1913. Dette monopolsystemet preget norsk kinodrift i over seks tiår. Wikipedia om norsk filmhistorie har en detaljert kronologi.
Okkupasjonsperioden 1940–1945 satte dype spor i norsk film. Nazistyret forsøkte å bruke filmen som propagandaverktøy, og det norske filmapparatet ble satt under streng kontroll. Mange norske filmskapere flyktet til Sverige og England og bidro til produksjon av dokumentarfilmer og spillefilmer i eksil. Etter krigen ble krigsopplevelsene det dominerende temaet for norsk film gjennom hele femtitallet. Arne Skouen er den regissøren som best representerer denne perioden – filmer som «Ni liv» fra 1957 er fremdeles regnet som norsk films fremste krigsfilm, med sin internasjonale distribusjon og nyskapende stil. SNL om Arne Skouen gir en grundig presentasjon av hans virke.
Syttitallet bragte med seg et nytt filmklima i Norge og internasjonalt. Den franske nybølgen hadde inspirert en generasjon filmskapere til å bryte med tradisjonelle fortellerteknikker, og norske regissører som Pål Bang-Hansen og Oddvar Bull Tuhus tok inn disse impulsene. Statens filminstitutt ble opprettet i 1955 og fikk en stadig viktigere rolle i finansiering av norsk film. Systemet med statlig filmstøtte som vokste frem gjennom seksti- og syttitallet, la grunnlaget for den norske filmmodellen som fortsatt er gjeldende i dag. SNL om Statens filminstitutt gir historikk om instituttet.
Åttitallet var en utfordrende periode for norsk film. Fjernsynet hadde blitt allemannseie, og kinobesøket falt dramatisk. Mange produksjonsselskaper slet, og det ble investert lite i ny norsk film. Likevel ble det skapt viktige verk. Nils Gaup debuterte med «Veiviseren» i 1987 – en samisk fortelling som ble Oscar-nominert for beste fremmedspråklige film. Det var en historisk begivenhet som satte norsk og samisk kultur på det internasjonale filmkartet på en ny måte. Wikipedia om Veiviseren gir bakgrunnen for denne legendariske filmen.
Nittiårenes norske film preges av et kommersielt gjennombrudd. Filmer som «Junk Mail» (1997), «Budbringeren» og ikke minst Bent Hamers «Eggs» (1995) viste at norsk film kunne hevde seg internasjonalt på film festivaler og i utenlandsk distribusjon. Hamer skulle siden bekrefte sin status med «Kitchen Stories» i 2003 – en film som ble vist i over femti land og er regnet som en av de fineste norske filmene noensinne. Wikipedia om Bent Hamer gir en oversikt over karrieren til denne særpregede regissøren.
2000-tallets norske film er preget av økte budsjetter, profesjonalisering og internasjonal orientering. «Elling» fra 2001 ble nominert til Oscar og skapte en filmkarakter som er elsket av norske seere. Joachim Triers gjennombrudd med «Reprise» i 2006 etablerte ham som en av Norges fremste regissører – en posisjon han befestet med «Oslo, 31. august» i 2011 og «Verdens verste menneske» i 2021, sistnevnte Oscar-nominert for beste fremmedspråklige film og beste originalmanus. Trier er i dag den norske regissøren som har størst internasjonal anerkjennelse. Wikipedia om Joachim Trier dokumenterer karrieren hans.
«Kon-Tiki» fra 2012, regissert av Joachim Rønning og Espen Sandberg, var den norske filmen som nådde lengst kommersielt på 2010-tallet. Den ble Oscar-nominert og er den mest sette norske filmen internasjonalt i nyere tid. Filmen bygger på Thor Heyerdahls eventyrlige ferd over Stillehavet på en balsatrekraft i 1947 og kombinerer historisk drama med imponerende visuelle bilder. Dens suksess åpnet dørene for norske filmskapere i Hollywood – Rønning og Sandberg fikk siden i oppdrag å regissere «Pirates of the Caribbean: Dead Men Tell No Tales».
Den norske horrorsjangeren fortjener et eget avsnitt. Fra «Trolljegeren» i 2010 til «Troll» i 2022, begge regissert av André Øvredal og Roar Uthaug henholdsvis, har norsk folklorehvisker-horror fått internasjonal oppmerksomhet. «Trolljegeren» ble en kultklassiker i det internasjonale found-footage-miljøet og er fremdeles blant de mest sette norske filmene på strømmeplattformer globalt. Det norske naturlandskapet – med sin mytologiske tyngde og dramatiske fjorder og fjell – gir et unikt bakteppe for slike fortellinger. Wikipedia om Trolljegeren gir produksjonsbakgrunnen.
Dokumentarfilmen har en sterk og selvstendig tradisjon i norsk film. Norsk dokumentarfilm har vunnet Oscar tre ganger: «Kon-Tiki» i 1951 (den originale dokumentarversjonen), «Every Dam Second» og «The Lady of Lees». Mer nylig har filmer som «The Totem» og dokumentarer fra NRK og Flimmer Film fått stor anerkjennelse. Den statlige støtteordningen gjennom Norsk filminstitutt er avgjørende for at norsk dokumentarfilm kan eksistere utenfor rent kommersielle rammer. Norsk filminstitutt – dokumentarfilm gir en oversikt over støttede dokumentarprosjekter.
Den samiske filmen har utviklet seg til et eget og viktig delkapittel i norsk filmhistorie. Etter Gaups «Veiviseren» har samiskspråklig film fått økt støtte og oppmerksomhet. Amanda-prisen – Norges fremste filmpris – har de siste tiårene vist økt representasjon av samiske stemmer, og NRK Sámi Radio produserer samiskspråklig innhold. Dette er en kulturpolitisk seier for et folk hvis språk og kultur lenge ble marginalisert. SNL om samisk film gir bakgrunn for denne tradisjonen.
Strømmeplattformenes inntog har endret norsk film fundamentalt. Netflix produserte «Ragnarok» og «Norsemen» – begge med internasjonal distribusjon fra dag én – og disse seriene nådde et globalt publikum som norsk film aldri hadde oppnådd gjennom tradisjonelle kanaler. Strømmeplattformene stiller nye krav til format, tempo og universell tilgjengelighet, noe som påvirker hva slags historier som fortelles og hvordan. Norsk filminstitutt om strømmeplattformer analyserer denne utviklingen jevnlig.
Kinobransjens utfordringer i strømmealderen er et tema norske filmpolitikere og bransjeaktører diskuterer aktivt. Kinobesøket falt dramatisk under pandemien i 2020–2021, og selv etter gjenåpningen er besøkstallene fortsatt lavere enn før. Mange norske filmer slippes direkte til strøm uten kinopremiere, noe som påvirker inntektsmodellen for hele bransjen. Likevel viser tallene at norske kinoer har en robust posisjon – Norge er blant landene med høyest kinobesøk per innbygger i Europa. Medietilsynet publiserer statistikk over kinobesøk og filmproduksjon.
Den norske filmens fremtid ser lys ut, tross utfordringene. En ny generasjon filmskapere som Sara Johnsen, Dag Johan Haugerud og Charlotte Blom representerer et mangfold av stemmer og fortellerstiler. Støtteordningene gjennom NFI og regionale filmsentre gir muligheter for talentutvikling utenfor de store byene. Og det internasjonale markedet for ikke-engelskspråklig innhold er større enn noensinne, drevet av den globale suksessen til koreansk, spansk og nordisk innhold på strømmeplattformene. Les mer om støtteordningene i Filmstøtte og NFI for en grundigere gjennomgang.