Veteranbiler på film: klassikerne fra norsk og internasjonal film

Fra Mustangen i «Bullitt» til Il Tempo Gigante i «Flåklypa Grand Prix» – noen biler har blitt like kjente som skuespillerne. Her er klassikerne, og forklaringen på hvorfor gamle biler fungerer så godt på film.

Noen biler blir husket lenge etter at handlingen i filmen er glemt. En grønn Mustang i San Franciscos bratte gater, en sølvgrå Aston Martin full av skjulte finesser, tre små Minier som kjører ned trapper i Torino. Bilene i filmhistorien er mer enn rekvisitter. De forteller om tidsepoke, karakter og stemning, og mange av dem er i dag ettertraktede veteranbiler med egne entusiastmiljøer. Her ser vi på klassikerne – og på hvorfor gamle biler fungerer så godt på lerretet.

Det er vanskelig å snakke om biler på film uten å starte med «Bullitt» fra 1968. Steve McQueen kjører en Ford Mustang GT gjennom San Francisco i en biljakt som fortsatt regnes blant de beste som er filmet. Jakten er rå og lite pyntet, uten musikk, bare motorlyd og dekkskrik. Bilen har siden blitt et ikon, og Ford har flere ganger laget spesialutgaver av Mustang med Bullitt-navnet.

James Bond gjorde Aston Martin DB5 verdenskjent i «Goldfinger» fra 1964. Med katapultsete, våpen bak lyktene og roterende nummerskilt ble bilen like mye en del av karakteren som smokingen. DB5 har dukket opp i flere Bond-filmer siden, og den er kanskje det tydeligste eksempelet på hvordan en bil kan bli en del av identiteten til en hel filmserie.

«The Italian Job» fra 1969 gjorde den lille Mini Cooperen til en filmstjerne. Tre biler i rødt, hvitt og blått kjører gjennom gallerier, ned trapper og over hustak i Torino under et kupp. Filmen viste at en bil ikke trenger å være stor og kraftig for å bli husket – den trenger personlighet. Minien ble et symbol på britisk sekstitall, og filmen har fortsatt mange fans blant bilentusiaster.

Også norsk film har sine bilklassikere. Den mest kjente er kanskje ikke en ekte bil i det hele tatt: Il Tempo Gigante fra «Flåklypa Grand Prix» (1975). Reodor Felgens racerbil er et fantasifullt konstruert vidunder, men filmen er gjennomsyret av kjærlighet til mekanikk, motorlyd og verkstedliv. Den har inspirert generasjoner av norske barn til å skru, bygge og drømme om egne kjøretøy.

Periodedramaer er en annen arena der veteranbiler spiller en viktig rolle. Når norske filmer som «Max Manus» og «Kongens nei» skildrer krigsårene, trengs det kjøretøy som passer tiden. Produksjoner av denne typen er ofte avhengige av private eiere og veteranvognklubber som stiller biler til disposisjon. En feil bil i bakgrunnen kan ødelegge illusjonen, og filmskaperne bruker mye tid på å finne kjøretøy med riktig årsmodell, farge og detaljer.

For den som selv drømmer om en bil som minner om filmklassikerne, er det mye å sette seg inn i. Et veterankjøretøy er i Norge som hovedregel et kjøretøy som er over 30 år gammelt, og datoen for første registrering er derfor et naturlig sted å begynne når du vil vite mer om en bil. Veteranbiler har egne forhold når det gjelder forsikring, bruk og kontroll, og historikken betyr mye for verdien. Biler som har vært med i filmproduksjoner, har dessuten en historie som gjør dem ekstra interessante for samlere.

Tilbake til Hollywood: «Tilbake til fremtiden» fra 1985 gjorde DeLorean DMC-12 til en av verdens mest gjenkjennelige biler. I virkeligheten var bilen en kommersiell fiasko, produsert i bare et par år tidlig på åttitallet. Filmen ga den et nytt liv, og i dag er DeLorean et ettertraktet samleobjekt. Med måkevingedører og ulakkert karosseri i rustfritt stål var den perfekt som tidsmaskin – den så allerede ut som noe fra framtiden.

«Ghostbusters» fra 1984 brukte en ombygd Cadillac fra 1959 som Ecto-1, et kjøretøy som opprinnelig var en kombinert ambulanse og likbil. Valget av en gammel, litt slitt bil sa mye om spøkelsesjegerne: de var underdogs med begrenset budsjett. Bilen ble likevel en like stor stjerne som skuespillerne, og kopier dukker opp på bilmønstringer over hele verden.

Roadmovies har gitt oss flere klassikere. I «Thelma & Louise» (1991) er en Ford Thunderbird cabriolet fra 1966 både fluktbil og symbol på frihet. «Rain Man» (1988) lar en Buick Roadmaster cabriolet fra 1949 være rammen rundt to brødres reise gjennom USA. «American Graffiti» (1973) er en kjærlighetserklæring til amerikansk bilkultur tidlig på sekstitallet, med en gul hot rod bygd på en Ford fra 1932 i en sentral rolle. I alle disse filmene er bilen et rom der karakterene blir kjent med hverandre.

Hvorfor fungerer gamle biler så godt på film? En del av svaret er visuelt. Eldre biler har tydelige former, krom, særpregede lykter og farger som skiller seg ut i bildet. En annen del er lyd: en gammel V8 har et lydbilde moderne biler sjelden matcher. Og så er det nostalgien. En bestemt bilmodell kan plassere handlingen i et tiår på et sekund, uten et eneste ord dialog. Kulisser og miljø er like viktige i nordisk film – se gjerne nordisk noir og sjangerens utvikling.

Filmene har også påvirket hvilke biler som er ettertraktet i dag. Modeller som har hatt en sentral rolle i en populær film, får ofte et oppsving i interesse blant samlere. Det gjelder både de konkrete filmbilene, som av og til selges på auksjon, og vanlige eksemplarer av samme modell. For mange veteranbilentusiaster begynte interessen nettopp foran en skjerm, med en biljakt eller en roadmovie.

Neste gang du ser en klassiker, legg merke til bilene. Hvilken årsmodell er det, og passer den til tiden filmen skildrer? Hvorfor har regissøren valgt akkurat den bilen til akkurat den karakteren? Bilene på film er nøye utvalgt, og de forteller ofte mer om historien enn vi tenker over. For mange er de selve grunnen til å se filmen én gang til.